Livet, kjærligheten og alt det der

Jeg tror folk har mistet troen på bloggen min. Det skjønner jeg egentlig godt. Jeg er en sløv faen som aldri, jeg gjentar: aldri gidder å oppdatere den. Og jeg personlig føler meg nesten litt snytt når jeg sjekker en blogg og den ikke har blitt oppdatert siden sist. Så jeg beklager til dere som forgjeves har holdt håpet oppe. Hvis dere finnes. Jeg har dårlig samvittighet, så jeg skriver herved et innlegg til dere.

For tiden er det disse tingene som opptar meg mest:
- Jobbing i Klar Kristiansand
- Ungdom mot EU
- Øl
- Fjernsynet
- Verdensveven
- Folk, type trivelige
- Øving til opptaksprøve
- Frykt for opptaksprøve

Det observante øye vil muligens forstå at de to siste punktene henger litt sammen. Eller, egentlig ganske mye. Det er med sekken pakket full av ambivalens at jeg jogger ned til Holbergsgate neste onsdag. Tenk om jeg kommer videre? Tenk om jeg ikke kommer videre? Tenk om jeg kommer inn? Tenk om de ler av meg? Jeg vet det er patetisk, nevrotisk og en smule teit. Men prestasjonsangsten velter over meg som vanlig. Men det kan iallfall ikke gå verre enn i fjor. Bank i bordet. Nok om det.

Takk for meg.